Ord fra Ivers - Verdalingen

Språk og dagligtale opptar mange, ikke minst verdalinger som har sin særegne dialekt. Imidlertid påvirkes også dialekten til verdalingene av en stadig mer digitalisert verden. Vi har alliert oss med høgskolelektor Harald Morten Iversen som tidligere har levert både språkspalte og diverse skråblikk på tilværelsen - signert H.M. Ivers. Les mer

Jazzmund

De fleste vil ha fått med seg at bygdas store jazz- og gammeldansmusiker, Asmund Bjørken, har fylt 75 år. Det som det skal fokuseres på her, er kallenavn knyttet til jazz. Les mer

Norske og engelske firmanavn

I forrige uke tematiserte vi blant annet digital påvirkning i forbindelse med navnesetting. Nå ser vi på andre språklige aspekt ved noen firmanavn i Verdal. Les mer

Digital språkpåvirkning

I vår tid har vi fått en påvirkningskilde som setter tydelige spor i språket, nemlig digitale medier. De fleste moderne mennesker uttrykker seg digitalt daglig. Les mer

Pukkelord

Reglene eller konvensjonene for bruk av stor bokstav synes å være i endring. Vi lærte i sin tid at det skulle være stor forbokstav etter punktum, og egennavn skulle ha stor forbokstav. Les mer

Mer om å

I forrige språkspalte så vi på lyden og bokstaven å og pekte på dens lave status sammenliknet med mange andre lyder og bokstaver. Les mer

Åååååååå....

Bokstaven å synes tilhøre en pariakaste blant våre bokstaver, trolig gjelder det samme også for språklyden å. Den taper på mange fronter, og lever i en slags skyggetilværelse sammen med æ og ø. Les mer

Olsok

Ordet Olsok stammer fra norrønt. I det gamle språket var ordet ólafsvaka, og det var benevnelsen for ei nattvake natt til Olsok den 29. juli. Les mer

Ulvilla

Navnet Ulvilla ble landskjent etter Hans Rotmos visetekst, ”Får æ ittj nå pøls, så hoppe æ i ælva i Ølvilla”. Les mer

Helgådalen

Elvenavnet Helgåa kommer av det gammelnorske adjektivet heilagr eller helgr, som betyr hellig. Det antas at navnet har forbindelse med hedensk gudsdyrkelse. Les mer

Stiklestad eller Steksta

Stiklestad er et av landets mest kjente historiske steder fordi året 1030 representerte skjellsettende religiøse, politiske og kulturelle premisser for hele vår middelalderske og moderne historie. Stiklestad kommune

Vera

I forrige språkspalte ble det reflektert over stedsnavnet Verdal. I den forbindelse ble også Vera nevnt, da førsteleddet ver er det samme i de to navnene. Les mer

POPULÆR REKLAMEFILM: Filmen med Peter Schmeichel og Knut Haugmark i rollene er velkjent.

Lottobygda Verrrrdal'n

Lottouttalen av bygdenavnet Verdal’n har utvilsomt satt navnet og bygda på kartet – på godt og vondt. Harald Morten Iversen ser nærmere på navnet i sin språkspalte. Les mer

Å våttå, fårrå og kåmmå

I de ordene vi beholder endingsvokalen har verdalsdialekten såkalt jamning. Det innebærer at endingsvokalen og rotvokalen i et ord påvirker eller smitter hverandre og blir mer lik eller helt lik. Les mer

Circumfleks– et lite hus

De orda som har mistet en vokal får som oftest en kompensasjon for bortfallet ved at de blir uttalt med et spesielt tonelag, som på fagspråket kalles cirkumflekstonelag. Les mer

Å kutte endinger

Trønderne er kjent for å kutte endinger i mange ord, f. eks å kjøp kveit, eller å sênd ein pâkk. Les mer

Tørrgadd..

Tørrgadd er et fenomen og et ord som gir positive assosiasjoner for mange. Les mer

Tinnjve..

Mens Linnéa så vidt utkonkurrerte Melakallj som kommuneblomst i Levanger, ble Tindved (tinnjve) kåret til kommuneblomst i Verdal. Tindved, Tinda og Stekke

Melakallj (Melakållj)

Våren er en blomstringstid. En av de første kjenningene i floraen vår som karrer seg opp av leirjorda nesten før snøen tillater det, er Melakallj’n (eller Melakållj). Les mer

Å vårrå reddj

Som kommentert i forrige språkspalte, er det flere former for redsel, og noen ganger glir redselen over til det mer diffuse begrepet angst. Les mer

Å vårrå modig

Mot er en verdsatt egenskap hos mennesker. Hva legger vi i begrepet modig? Les mer

Sammensatte ord

I årets språkpåskenøtter i denne spalta var alle løsningene sammensatte ord av typen påskenøtter, påskeegg, lammesteik og blåswixføre. Det er system i måten ord settes sammen på i norsk. Les mer

HØRER PÅSKEN TIL: Påskeegg og påskenøtter hører påsken til.

Språklige påskenøtter

Harald Morten Iversen byr i den stille påskeuka på noen språklige påskenøtter. Oppgavene består i å gjøre såkalte anagrammer til nye ord som har med påsken å gjøre. Les mer

Ordet påsk

Ordet påske forteller en spennende og interessant historie. Ord fra Ivers

Å eta, snavvel, mâul – eller å spîs

Når vi er sopin, matin, sult’n, hungri, eller til og med sverin, så dekker vi mennesker dette basale behovet i menneskelivet ved å spise. De fleste i Verdal’n tilfredsstiller imidlertid behovet ved å eta, snavvel, mâul? Les mer

Å vårrå sopin

Talemålet har mange ord og benevnelser knyttet til mat, bla til å være sulten... Ord om mat

Når vi vil karakterisere folk

Hvordan man karakteriserer mennesker har forandret seg med tiden. Her kan du lese om hvordan ord henspilte på andre forhold før i tida. Les mer

Prærien og Etiopia

Stedsnavn og andre navn forteller historier. Områdenavnene Prærien og Etiopia er eksempler på dette. Les mer