Når det gjelder navnet Vera, så var det trolig opprinnelig navnet på Veresvatnet; verir eller veri i eldre språk. Navnet på grenda ser altså ut til å være sekundært i forhold til navnet på innsjøen og elva.

Navnet Versjo er også tidlig belagt i kilder, og det kan være grunnen til at veresbygger flest kaller Veresvatnet for Veressjøen. Som apropos til dette kan nevnes at det gamle navnet på Leksdalsvatnet var figgsjo, altså ”Figgjasjøen”, etter elva Figgja. Man kan unne seg et sitat av stedsnavnforskeren og verdalingen Oluf Rygh i denne forbindelse: ”At dette (ver) har vært Elvens oprindelige Navn, bestyrkes derved, at det vand, hvorfra den største av Verdalselvens kilde-elve, Helgaaen, går du, nu heder Veresvatnet og bygden omkring dette, Veren, dativ Vera”.

Noen relevante navn i grenda Vera: Storlunet, som er den første plassen man kommer til i veresgrenda. Opprinnelsen her er lon = strømfri utvidelse av elv. Lunet er stort, og derfor tror mange at denne utvidelsen av elva er innsjø/tjønn.

Sessilvolden er et sammensatt ord av kvinnenavnet Sessil, egentlig Cecilia, og vold, her i betydningen seter. Navnet Tronsmoen, som er en gammel gård i Vera, har sin opprinnelse i koblingen av mannsnavnet Trond, og naturnavnet mo. Andre får finne ut hvilken trond dette var&

Svéet er kanskje det mest kjente navnet i Vera, fordi det har hatt sentrale funksjoner i det lille samfunnet – pensjonat, transport m.m. Hu Gudrun på Sveet, hainn Ingvald og hu Aslaug var ikke mennesker, men institusjoner. Svéet kommer av det gammelnorske navnet svida=svi, brenne. Betydningen blir altså ”stedet som ble ryddet ved å svi av skogen”. I Nord-vera fins navnet Brenna, som har samme opprinnelse. Det er mange navn av denne typen som forteller historier om måter man ryddet og dyrket jorda på.