I Ulvilla-visa, som ble spilt inn av det populære trønderbandet Four Jets på 80-tallet, har Hans Rotmo klart å få med hele seks lokale stedsnavn. I viseteksten møter vi i tillegg til Ulvilla stedsnavnene Elneshøgda, Skjækerfossen, Stiklestad (Stekstad som i visa rimer på en eldgammel dexsta), Sul, og Helgådal – her fotballlaget. For en visedikter- og sanger må lydene i ordet Ulvilla være takknemlig, artig og spennende å spille på. Ordet Ulvilla har et tilnærmet bokstavrim i seg ved de tre l-ene samt tre ulike vokaler. Vi husker Knut Hamsuns Ylajali – et ord Hamsun konstruerte for å bli mindre sulten i romanen, Sult. Vi vet han laget ordet Ylajali av bokstav- eller lyd-estetiske grunner – og spilte på det klangfulle i ordet. Ulvilla har en liknende klang. Et stykke sør for Dovre har mange mennesker imidlertid artikulatoriske problemer med uttalen av de ”mjuke” (palatale) l-ene i ordet Ulvilla.
”Kvennjby’n”, som stedet ble kalt først på 1800-tallet på grunn av alle kvernbrukene i Ulvilla, har som mange andre navn, sitt opphav i vann eller elv. Elva det her handler om, kommer fra Kjesbuvatnet og renner ned i hoveddalen og ut i Helgåa. Det fins kilder fra 1430, der ordet er belagt som Vlwildenne, som ”Vluill” i 1610 og ”Uldwillen” i 1723 (O. Rygh). Navnet antas å være en avledning av et vanligere elvenavn Ulva, som trolig var laget av dyrenavnet ulv. Kan det ha vært ulv i nærheten av elva, eller hadde navnet en pedagogisk hensikt ved å hindre, skremme folk, særlig unger, fra å nærme seg denne skumle elva? Slik navnesetting har vært en del av norsk navnetradisjon opp gjennom historien. Sammenlignbare avledninger av et opprinnelig elvenavn er Stavilla (sideelv til Sokna) og Minilla (elv i Trollheimen) og mange flere.
Det må nevnes at Ulvilla ble betraktet som det andre sentret i bygda på slutten av 1700-tallet – på grunn av alle fossene som muliggjorde kvernbrukene, som igjen muliggjorde en relevant ”infrastruktur” for folk som ble kalt strandsittere i kvennjby’n Ulvilla.
En annen og interessant forklaring av navnet Ulvilla, tolket av læreren og folkeopplyseren, Peder Brøndstad, kommer jeg tilbake til.
|
|



