I mellomalderen var det vanlig å innlede de store høytidene med ei våkenatt. Olsok blir da - tilsvarende som for Jonsok - høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav den hellige falt som kjent på Stiklestad 29. juli, og dermed skulle Olsok være 28. juli om kvelden og natt til 29. juli. Men Olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli.

Før reformasjonen var dette en av de viktigste helgenfester i Norge med stor tilstrømning av pilegrimer til Nidaros, og på grunn av Olavs spesielle posisjon i norsk historie ble den bevart som en nasjonal festdag også etter reformasjonen. I moderne tid har dagen i Den katolske kirke i Norge status som høytid, det vil si en dag hvor det er obligatorisk å feire messe for Olav den hellige.

En av måtene å forstå hvor sentral begivenheten på Stiklestad i 1030 må ha vært, er å registrere noen ord og benevnelser i språket – så vel i norrønt som i moderne norsk – som er knyttet til Olav den hellige. Eksempler fra det gamle språket er ólafs-gildi, som var et gilde til ære for kongen, ólafskorn (eller ólafssád) var korn som man skulle gi i almisse olsokdagen, ólafs-minni var minneskål og ólafs-messa var en annen benevnelse for Olavsdagen 29. juli. Det fins mange flere, som forteller oss hvor viktig olavskulturen- og tradisjonen har vært langt inn i moderne tid.

I moderne norsk florerer det med ”olavsnavn”; St.Olavs hospital, Olavs pub, Olavshallen, Olavskvartalet er noen eksempler på slike navn i Trondheim. Vi har St. Olavs kapell på Stiklestad, Olskjelda i Sul, hvor Olav den Helliges menn i 1030 drakk, og vatnet strømmer fortsatt friskt ut av kilden. Olavsleden er et kjent varemerke, og vi har nylig hatt et St.Olavslopp. Ikke minst har vi Olavstradisjonen, som er en slags samlebenevnelse for sentrale deler av virksomheten ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter og som kultursenteret har et nasjonalt ansvar for å dokumentere og formidle.