Skrivemaskinen er erstattet av datamaskinen med sine tekstbehandlingsprogram og andre digitale verktøy. Mye av kommunikasjonen mellom folk skjer elektronisk, særlig via e-post og tekstmeldinger. Mange kommuniserer også gjennom ulike chattekanaler og nettsamfunn som Facebook, ikke minst kommuniseres det via flere tusentalls blogger. I 2007 ble det sendt 5,7 milliarder tekstmeldinger i Norge, og det var 1,6 millioner medlemmer i chatteprogrammet MSN. Det har trolig aldri vært produsert så mange tekster som i vår tid, og grunnen til det er nok den digitale revolusjonen. Det er åpenbart at denne utviklinga påvirker språket så vel lokalt som nasjonalt.

Det er f. eks klare brudd på stor/liten-bokstavkonvensjonen i digitale kanaler (jf forrige artikkel om pukkelord). I tekstmeldinger, i chattekanalen MSN og til dels i e-post brytes de tradisjonelle reglene. Erfarne chattere bryr seg sjelden om store bokstaver etter punktum og i egennavn. Det kan virke som dette ikke bare skyldes tempo og travelhet, men har noe med sjanger og format å gjøre. Disse mediene er mindre formelle og befinner seg på et vis mellom skriftlig og muntlig språk. Det kan virke som om det uformelle, digitale språket anses som kult og har status i en del ungdomsmiljøer.

Når restauranter i Trondheim har navn som ”ajo”, ”luna”, ”dråpen”, ”bare blåbær” – alle med små bokstaver – kan denne navnesettingen ses i sammenheng med de nevnte digitale språkpraksiser. Noen norsklærere mener ellers å ha sett spor etter tekstmeldings- og chattespråket når det i skoleskrivinga slurves med stor/liten bokstav.

Stadig flere firma og virksomheter har digitalt inspirerte navn. I en del tilfeller er fimanavnet identisk med nettadressen som firmaet benytter. Eksempel på slike navn er ”ute.no”, ”hytte.no”. Andre digitalt inspirerte navn er; ”b.young” og skokjeden ”dinsko”. Vi har ikke registrert denne navnetypen i Verdal ennå, men det kan godt hende den fins. Om ikke, kan man regne med at slike navn kommer.