De fleste vil ha fått med seg at bygdas store jazz- og gammeldansmusiker, Asmund Bjørken, har fylt 75 år. I den forbindelse ble den populære musikeren nylig feiret med jamsession i Dokkhuset i Trondheim. En rekke kjente musikkvenner stilte opp for å hylle Jazzmund, blant annet P. A. Røstads orkester og Vømmølgutan fra Verdal. En mer enn fullsatt sal fikk høre alt fra tradisjonsmusikk og gammeldans til jazz og sving. Det var et sjeldent trøkk og en magisk stemning i Dokkhuset.

Jazz som kallenavn

Det som skal fokuseres her, er kallenavn knyttet til jazz. Veldig mange jazzmusikere har av forståelige og uforståelige grunner fått kallenavn. ”Jazzmund” er blant disse og er både treffende og morsomt. Navnet sier mye om hvordan Asmund blir oppfattet. Han identifiseres av de fleste som jazzmusikeren Asmund. Jazz er hans varemerke, og det finnes selvsagt bare én Jazzmund. Døpenavnet Asmund var selvsagt som skapt til dette kallenavnet.

Buddy-statuetten

Noen eksempel på kjente kallenavn fra jazzhistorien gjengis her. «Buddy» for Charles Bolden er ett av disse. Han anses for å være jazzens første kjente musiker med kornett som hovedinstrument. Benevnelsen på den høyeste utmerkelsen i norsk jazz, «Buddy-statuetten», som Asmund ble tildelt i 1972, skriver seg fra dette kallenavnet.

Presidenten «Pres»

Billie Holiday er kunstnernavnet til Eleanor Gough McKay, som i tillegg hadde kallenavnet ”Lady Day”. Lester Young fikk kallenavnet ”Pres” fordi nettopp Billie Holiday syntes han var presidenten blant datidens saksofonister. Denne type navnesetting er også representert i forbindelse med ”Duke” (=hertug) Ellington, ”Count” (=greve) Basie og ”King” Oliver. Disse kjente jazzmusikerne utgjorde på 1920-tallet ”the jazz royalty of the time”. Når Louis Armstrong fikk kallenavnet ”Satchmo” (egentlig Satchelmouth = posemunn), var det ganske enkelt fordi munnen hans liknet en pose når han spilte trompet.