Spydet som Tore Hund kjørte inn i Olav Digres kropp, har sin egen dramatiske historie. Islendingen Snorre Sturlasson har greie på litt av hvert, og han har funnet en kompanjong i verdalingen Hans Rotmo. Slikt det kan det bli eventyr og dramatikk ut av.

Tar opp tråden

I alle fall har Paul Ottar Haga tatt opp igjen tråden fra 2003, da fortellerteateret «Snorre, Asbjørn Selsbane og æ» hadde urpremiere. Tirsdag sto Paul-Ottar atter alene på scenen og tok på seg en hel mengde roller og dialekter for å fortelle hvordan spydet havnet på Stiklestad og førte til Olav Digres endelikt.

Briljerer i rollen

Verdalingens anmelder i 2003 kunne fortelle at «den rå humoren trøkker til i magen og slår latteren ut av deg», og slik var det også denne gang. Paul-Ottar briljerer i de mange karakterene som Snorre skriver om, og som Hans Rotmo har ikledd kjøtt og flesk så det holder.

Rappkjefta nordlending

Med ramsalt og rappkjefta nordlandshumor blir vi dratt opp og ned langs norskekysten på vikingvis og får være med på bording av skip og trusler og drap, og til slutt får vi høre hvordan mor Sigrid gir spydet til Tore Hund, for at han må hevne sønnen Asbjørns død med å sette spydet i kongen. Tore Hund adlød, og slik kom spydet «Selsbane»til Stiklestad.