Den siste filmen i triologien om den hardt prøvede, men langt fra beseirede Lisbeth Salander starter der «Jenta som lekte med ilden» slapp. Lisbeth er vekket til live etter å ha blitt skutt i hodet og begravd av sin halvbror, som igjen handlet på ordre fra sin far, den skruppelløse Zalasjenko. Stadiet hvor familieterapi var et alternativ er altså forbi.
Mindre action
Det er mindre action i «Luftslottet som sprengtes» enn i de to andre filmene, og årsaken er at Lisbeth ikke er en aktiv del av handlingen slik hun har vært før. Hun driver og restituerer seg det meste av tiden, mens historiens andre helt, den rettvise gravejournalisten Mikael Blomquist står på alt han kan for å renvaske Lisbeth Salander, som er anklaget for mordforsøk på sin far. De slemme hemmelige agentene og den enda mer slemme psykologen Teleborian kjemper på sin side for å få Lisbeth erklært sinnssyk og lukke henne inne for godt slik at hun ikke skal kunne avsløre alt det slemme de har gjort mot henne.
Gåten er allerede løst
Noe som trekker spenningen ned er at publikum som har sett de to foregående filmene er innforstått med hvem som har gjort hva, og det eneste spørsmålet som står igjen å få besvart er om de kyniske mennene som har misbrukt sin makt vil få som fortjent. De konspirerende kreftene i det tilsynelatende uskyldige svenske maktapparatet gjør alt for å skjule sine spor, men når Lisbeth blir stilt for retten kommer sannheten allikevel fram. Enda godt at rettssystemet fremdeles fungerer i alle fall.
Nesehårklipping
Det er klart det må kuttes i Stig Larssons bøker når de skal filmatiseres, de er tross alt ganske omfattende. Får å få fortalt den innviklede intrigen blir det dermed mindre plass til å gi et inntrykk av karakterene, og det åpner for mindre innlevelse i historien. Salander er imidlertid en karakter hvor skuespiller Noomi Rapace har lyktes i å få fram de trassige og egenrådige trekkene. Psykologen Teleborian er også en godt karakterisert pervo. En ting er at han har datamaskinen full av barneporno, men små detaljer som hvordan han klipper nesehårene er med å vise i nesten like stor grad at vi har å gjøre med en skikkelig skrulling.
Se hvordan det gikk
«Luftslottet som sprengtes» er grei for de som vil se hvordan det gikk til slutt, men spenningskurven fra de to foregående filmene er dalende.
