Alt er grått. Ingen hjem, ingen veier. Tryggheten er borte, menneskene er borte og maten er borte. Dette er virkeligheten til faren (Viggo Mortensen) og sønnen (Kodi Smit-McPhee) som trasker sørover, på leting etter noe eller noen som kan gi livet mening. Med en revolver og ei handlevogn med få utvalgte eiendeler, nærmer de seg kysten, der de håper å finne en løsning.

Kjemper mot kannibaler

Filmen setter ulikheten mellom de gode og de onde på spissen. På veien møter de nemlig et knippe gjenlevende og like desperat utsultede mennesker som dem selv. Noen er grusomme kannibaler som ikke nøler med å spise hverandre om de må. Her er det virkelig kampen for tilværelsen. Historien er rå. Noen ganger grusom å se på. Innimellom er det likevel små øyeblikk av glede og fliker av lykke. Man får aldri helt svar på hva det er som har skjedd med jorda, men man tenker at den har gått under.

Den gang da

Gjennom filmen er det tilbakeblikk fra hvordan livet til faren og sønnen var før, da moren (Charlize Theron) levde og sola skinte. Det er rett og slett vemodig når faren sier til sønnen at han må glemme moren fordi hun er død, og i neste øyeblikk øver de på å ta selvmord med de to gjenværende patronene i revolveren. Alt virker håpløst. Faren kaster gifteringen i frustrasjon. Sønnen gråter seg i søvn.

Full av vilje

Dette er en film om vilje, tro og håp. Fortellingen om hvor langt et menneske er villig til å gå for sitt eget barn. Etter The Road å bedømme, veldig langt og lenger enn langt.

Filmen er basert på Cormac McCarthys (No Country For Old Men) bestselger ved samme navn («Veien» på norsk). I 2007 fikk romanen kanskje den aller gjeveste prisene en fiksjonsroman kan få; Pulitzer-prisen. Filmen er regissert av John Hillcoat som blant annet har laget den kritikerroste The Proposition fra 2005.

VVVV