I det de første små snøfnuggene treffer bakken, kommer de frem. Det handler om å presse seg selv. Steg for steg. Med små, men målrettede skritt. Sprenge grenser. Konsentrasjon. Fokus. Motivasjon. Kreativitet. Utholdenhet. Styrke, mentalt og fysisk.Det handler om å se frykten i hvitøyet. Om å ta sjanser. Og om å mislykkes. Det handler om å ALDRI gi opp, men heller bite sammen tennene og prøve igjen. Og det handler om å mestre noe. Men mest av alt, handler det bare om å ha det gøy.

Ekstremsport

I løpet av de siste tiårene har ekstremsport generelt utviklet seg voldsomt. Jeg stiller meg derfor ganske enkelt det store filosofiske spørsmålet: Hvorfor er det nettopp ekstremsport som har tatt det store skrittet? Som har stukket seg ut, gjort seg mer bemerket, og fått mer oppmerksomhet enn tidligere? Svarene kan være mange og tankevekkende:

Dette kan skyldes at verden rett å slett trenger å bytte ut tradisjonell, sidrumpa langrenn med noe i retning radikal frihetsfølelse og grensesprengende lykkerus. Å sveve 20 meter opp ned i 80 km/t, med kryssede ski, før du deretter planter skiene baklengs i landinga med et fornøyd smil om munnen, kan av mange oppfattes som litt mer spennende og interessant enn å labbe av gårde i en skog på utvalgte bortoverski, med 2 liter sikkel hengende rundt munnen.

Trender og moter

Variasjon er en selvfølgelighet i dagens moderne og raskt utviklende verden. Det samme år etter år, blir for kjedelig, og vips, folk går lei. Det kan også være en trend og en mote. Noe som er forferdelig populært en periode, men som etter hvert vil dø ut. Eller det kan skyldes at sport generelt i sin iver etter nye rekorder og større prestasjoner ganske enkelt er veldig lett påvirkelig, noe som resulterer i utvikling og forandring.

Utøvere uten ressurser

Som skribent ønsker jeg å ta meg den frihet å komme med mine personlige meninger i denne teksten. Dette er ingen hat-tekst eller noe forsøk på å henge ut, og skrive negativt om enkelte idretter. Men det er et ubestridelig faktum at nye, uvanlige og ekstreme ting interesserer de som sitter foran TV skjermen, de som surfer rundt på nettet, eller de som sitter på do med ei avis i hendene. Men akkurat! Følg tankerekken min, tenk tanken: Hvor ofte er det egentlig du finner en åtte siders artikkel om ekstremsport i sportsbilaget til VG? Hvor ofte er det vårt lokale idrettslag setter av tid og ressurser til ekstremsportutøverne, som kanskje er den gruppen av aktiv ungdom som frem til nå faktisk har fått veldig lite, eller ingenting, ikke så mye som en spade. Jeg tør å sette frem den påstanden at idrettslagsledere ikke ser eller har sett etter de medlemmene som er ekstremsportutøvere. Her gjelder det å kalle en spade for en spade!

X-games

Heldigvis under visse omstendigheter, slik som nå, smiler jeg fra øre til øre fordi freestyle-ski eller «Jibbing» som det heter på fagspråket, og snowboard pryder hovedsiden på vg.no. Jeg har til og med sett noen få glimt av mine idoler og forbilder på norsk TV. Sett fra en annen side, grunnen til dette er at verdens største ekstremsport arrangement «X Games» nettopp har pågått, noe som forekommer, ja ca seks dager i året.

Sport er kultur

En tankevekker er det at sport går inn under kultur. Det nasjonale kulturdepartement bevilger penger til idrett. Kulturkontoret i kommunene har oversikt over idrettsungdom, og hva vet vel de om ekstremsport, jibbing og snowboard? Lite vil jeg tro, men dere er alle velkommen til å ta en titt inn i vår verden, etter det tror jeg kulturbegrepet deres vil få et annet innhold.

Ingen er like

Selvfølgelig. Folk har forskjellige interesser. Ikke alle synes håndball er like interessant som fotball, og noen foretrekker svømming i stedet for langrenn. Ingen er like, og derfor er det et ganske vidt spekter av idretter og sporter som skal vektlegges. Men som idrettslag og ansvarlig for tilretteleggelse av arenaer hos bygdas mange sports entusiaster, enten det er vakumpakkede, kondomdraktkledde skiskyttere, eller «småtøffe» posekledde jibbere og snowboardkjørere, bør de i det minste likestille og prioritere alle behov LIKT!

Tilslutt oppfordrer jeg små og store engasjerte lesere til nettdebatt!