”Ryanair satser stort, og frister med flybilletter til en rekke destinasjoner i Europa til utrolige 50 kroner per billett!”

Før jeg i det hele tatt hadde rukket å lese ferdig saken, var fem billetter til Paris bestilt, og den vanlige syv dager lange høstferien var igjen et faktum.

Fly fra Torp

Tirsdag er dagen, Sandefjord er første stopp, og en ni timer lang biltur venter. I det jeg plasserer min bedre bakdel i bilsetet og tar farvel med frisk luft, krysser jeg fingrene for at bakeriet på Støren fortsatt er åpent, og at iPoden ikke tar siesta.

700 kilometer senere svinger bilen inn i et hyggelig strøk i Sandefjord sentrum, der vi låner en finfin leilighet for natta.

Stress og tax-free

Onsdag er avreisedag, og preget av stress og ”tax-free”. Flyet er overraskende bra. Romslig og med overkommelig flymat. To timer og ti minutter senere har flyet landet, og reisefølget befinner seg på en buss i retning Paris, med temperaturer så høye at liv står på spill. I løpet av den timen jeg tilbrakte i bussen, fikk jeg stort sett bare se en firefelts motorveg omringet av betongvegger og uelegant, rotete vegetasjon. Etter hvert ble omgivelsene krydret med mer typisk fransk arkitektur. Store, staselige bygninger og kirker prydet med ornamenter, engler og gull. Vi gikk av bussen midt i sentrum, i et mylder av folk fra alle verdens hjørner, og i alle regnbuens farger. Folk sklir avgårde, frem og tilbake i deres helt egen verden, på en robot-aktig måte, noe jeg bare ble stående å se på. Jeg assosierte opplevelsen med tittelen på sommerhitten til hiphopduoen ”Jaa9 og OnklP”. Ganske fascinerende.

Store forhold

Etter noen pauser med intens navigering og kartlesing finner vi frem til et fantastisk undergrunnssystem ved navn ”Metropolitian” som får t-banen i Oslo til å se ut som naturstiene i Blommen.

Vår base for de neste syv dagene var et lite og knirkende hotell av typen kråkeslott. Til gjengjeld ble vi servert fersk, fransk loff til frokost, noe som fikk frem et lite smil i søvnige ansikter hver morgen. Ettermiddagen og kvelden ble brukt ved en av de noe større og flottere kirkene i byen ved navn ”Sacre Coeur” og vi fikk oppleve en herlig stemning og atmosfære langs de koselige, trange gatene som ble badet i toner fra lokale gatemusikanter. Slikt ser man nesten bare på film.

Notre Dame

Neste dag sto Notre Dame på planen. Turistmagneten ruvet elegant over et mangfold av nasjonaliteter. Blant annet ivrige japanske fotografer, en tysk skoleklasse - samtlige ikledd ildrøde caps - og et dusin lyserøde backpackere fra England. Etter det trakk vi oss stille tilbake til en av byens enorme parker, der vi proppet i oss ost og loff av utallige varianter. Blant alle de store severdighetene i Paris er Eiffeltårnet omtalt som den flotteste opplevelsen. Og heller ikke det 321 meter høye tårnet slapp unna det overivrige reisefølget fra Verdal. De fleste turistene som var der denne dagen var av den late typen, som resulterte i at heiskøen gikk mange runder rundt seg selv – og før vi fant enden falt valget på trappene. 668 trappetrinn til midten av tårnet, og så den siste biten med heis. Utsikten var det ikke noe å si på, og jeg har aldri tatt bilde av så mye på så kort tid.

Kameraet var pære fullt på få minutter, og heisen førte oss halvveis ned igjen, der nye 668 trappetrinn ventet. Skribenten tilstår at han den samme kvelden ble tilhenger av gruppen ”rulletrapp” på Facebook.

Elegante franske fruer

De neste dagene ble litt roligere, med trasking i gatene, og avslappende besøk i flere av Paris’ enorme parker. Blant gateselgere, duer og elegante franske fruer ladet vi batteriene, før vi på ny tok føttene fatt. Fredag ble brukt på ”Musé Grevin” som er en voksutstilling av kjente mennesker, og en klassiker blant severdighetene i byen. Bilder ble tatt, suvenirer handlet og enda en opplevelsesrik dag gikk mot slutten. Utpå kvelden tok jeg en liten måneskinnstur for meg selv opp på et utkikspunkt, der en masse glade mennesker hadde samlet seg. Byen badet i måneskinnet, og alle de millionene av lys fra byen blinket lekent opp mot meg, mens en lett vind feide forbi. Synet, stemningen og roen som etter hvert senket seg kan ikke beskrives. Paris viste seg fra sin beste side.

Språkproblemer

Noe av det vi som turister merket veldig godt var at Paris, som i seg selv er et utrolig populært turistmål, likevel kan by på problemer for oss som ikke er så stø i fransk. Du er faktisk ytterst heldig om du finner et skilt, eller i det hele tatt noen som kan fortelle deg noe fornuftig på engelsk. På en annen side er mange franskmenn tålmodige, og særdeles gode til å tyde ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

Mikke Mus

Som en verdig avslutning på høstferien ventet selvfølgelig et besøk i Disneyland.

Jeg som har vært i den amerikanske utgaven, hadde et bilde av hva som ventet.

Den franske Mikke var en eksakt kopi av sin bror over dammen, og konseptet var vel også stort sett det samme. Karuseller, koselige butikker, svindyr fastfood, et mangfold av utvalgte Disney-temaer og kjente karakterer, en vulkan, ei grønn elv, et slott og en suveren parade med fyrverkeri på toppen av det hele.

Full av inntrykk

Nå venter en hel del pakking, litt siste-liten-shopping, massering av ømme føtter og reisen hjem. Hjernebarken er proppet full av inntrykk, opplevelser og gode minner.

Merci Paris.

Au revoir!